Historiske ekko: Kan vi lære av tiden før verdenskrigene – og ligner vi mer på 1930-tallet enn vi vil innrømme?

Av Gunnar Fosse, kulturhistoriker og forteller – “Historie uten ettertanke er som flatbrød uten smør.”

Ingress:
Krigene rystet verden og formet Hallingdal som resten av Europa. Men hvordan levde folk før de store sammenbruddene, og – tør vi spørre – finnes det faresignaler i dagens samfunn som minner om den urolige tida før verdenskrigene? Jeg har grovlet i gamle brev, støvfulle kirkebøker og mine egne 95 år for å finne svar.

Bakgrunn: Mellomkrigstidens bølger

La oss først flytte oss tilbake til tiden før første verdenskrig. I Hallingdal – som i Europa – rådde optimisme på overflaten. Folk flest opplevde teknologiske framskritt, elektrisk lys og nye togforbindelser. Samtidig vokste byene, fabrikker skjøt opp, og med dem kom uro: klasseskiller, arbeidsledighet, og misnøye med politikerne.

Sitat fra protokoll, Ål 1908:
“Gutane våre les um streik i Kristiania og er kje mykje keik på fabrikken meir. Far åt dei seier me må halde saman, men det lyt vel vera noka meining i uretten, sjø.”

I Europa gikk stormaktene på tå hev. Allianser ble smidd, våpenlagre bygget opp. “Dette kunne aldri gå galt,” sa de store. Det gikk som kjent skikkelig på tverke.

Etter verdenskrigen var det håp om fred – “aldri mer.” Men økonomisk uro, arbeidsledighet og økende politisk polarisering slo inn for fullt. Store deler av befolkningen mistet troen på framtida. I Tyskland gikk en hel generasjon fra fronten til fattigkassa. I Hallingdal merket vi det som stigende priser, færre arbeidsplasser, og uro rundt landbruk og industri.

Gunnar Fosse sine råd i tilfelle krig – erfaringer fra et langt liv

Første sammenfall: Økonomisk usikkerhet og uro

Når jeg nå ser på dagens samfunn, er det vanskelig å overse paralleller. Før begge krigene var det økonomiske sjokk – børskrakk, inflasjon, og store forskjeller mellom fattig og rik. I dag? Vel, vi har akkurat ristet av oss en pandemi, styrt inn i en inflasjonsbølge, og folk snakker om “ny krisetid”. Energipriser, renter, boligmarked, uro rundt teknologi og arbeidsplasser.

Prosent likhet:
Ut fra erfaring og analyse vil jeg si at økonomisk usikkerhet og sosial uro i dag har ca. 68 % likhet med mellomkrigstiden – særlig perioden 1929–33. Folk føler på maktesløshet, og gapet mellom “de som har” og “de som ikke har” vokser igjen.

Andre sammenfall: Mistro mot eliten og splittelse

Før både første og andre verdenskrig vokste mistroen til de som satt med makten. “Vi har fått nok av byfolk og pengefolk,” sa de her i grenda. Det samme lød fra bønder i USA, gruvearbeidere i Storbritannia, og småkårsfolk i Tyskland.

I dag ser jeg noe av det samme. Debatten om politikere, byråkrater og “eksperter” har hardnet til. Internett har gjort alle til sin egen redaktør, og sosiale medier fyrer opp under både sant og usant. Algoritmer driver oss inn i små ekkokamre, hvor tilliten til “de andre” svekkes for hver dag.

Prosent likhet:
Mistro til eliten og økende splittelse? Jeg vil anslå 81 % likhet sammenlignet med perioden 1931–39. Det er alvorlig. Folk roper på enkle løsninger, og det dukker opp sterke personligheter som lover å “rydde opp”.

Tredje sammenfall: Polarisering og “fiendebilder”

Mellomkrigstiden var preget av økende polarisering. I Tyskland marsjerte brune og røde gjennom gatene, i Norge barket streikende arbeidere og “statens menn” sammen under Menstadslaget. Små og store samfunn laget seg tydelige “oss” og “dem”.

I dag er frontene igjen skarpere. Vi ser skarpe motsetninger mellom by og land, ung og gammel, klimaaktivister og “folk flest”, innvandringsdebatt og identitetspolitikk. Det ropes om “kulturkrig”, både i Hallingdal og i Oslo.

Prosent likhet:
Her vil jeg, med all respekt for avstanden mellom debatt og skyttergravskrig, likevel anslå 75 % likhet i polarisering. Det er mye, selv om voldsnivået heldigvis er lavere.

Fjerde sammenfall: Teknologi, tempo og uro

Før første verdenskrig kom elektrisiteten, bilen og telefonen – det snudde opp-ned på samfunnet. Før andre verdenskrig kom radio, film og masseavis. Folk ble bombardert med informasjon og inntrykk. Mange følte at utviklingen gikk for fort. “Verda er ikkje som før”, skrev oldefar i dagboka.

Hva med nå? Aldri før har tempoet i endringene vært større. Kunstig intelligens, sosiale medier, automatisering – og en stadig mer uoversiktlig verdenssituasjon. Folk kjenner på uro, rastløshet, og frykt for å ikke henge med.

Prosent likhet:
Tempo og uro rundt teknologisk endring: 89 % likhet! Jeg har knapt sett maken til samfunnsomveltning siden 1920- og 30-tallet.

Femte sammenfall: Jakten på syndebukker

En skummel tråd: I urolige tider ser folk seg om etter noen å skylde på. Før første verdenskrig var det gjerne nabolandet, “de fremmede”, eller “de som ikke er som oss”. Før andre verdenskrig ble syndebukkene mange steder minoriteter, politiske motstandere og “folk som truer vår livsstil”.

Også i dag ser jeg tendenser: Enkle forklaringer på komplekse problemer. Alt fra konspirasjonsteorier til demonisering av grupper.

Prosent likhet:
Her er jeg forsiktig: ca. 62 % likhet – det er dempede, men tydelige tendenser. Og historien lærer oss at slike strømninger kan ta fart hvis kriser forverres.

Store forskjeller: Noe har blitt bedre!

Selv om det er likheter, finnes det heldigvis også klare forskjeller:

• Vi har velferdsstat, trygdesystem og bred utdanning.
• Demokratiske institusjoner står sterkere – foreløpig.
• Internasjonalt samarbeid, selv om det knirker, er mer utbygd.
• Folk flest har større tilgang til informasjon og reelle påvirkningsmuligheter (men også mer støy!).

Så den dype frykten for sult, total fattigdom eller umiddelbar krig ligger ikke over oss som en mørk skygge, slik den gjorde for mine foreldre i 1930-åra.

Råd til dagens seniorer – og alle andre

Nå skal jeg være Gunnar, 95 år, og gi råd fra hjerte og hyttebenk:

1. Snakk med hverandre. Ikke la Facebook eller kommentarspalter definere meningsfellesskapet ditt. Ta deg tid til en prat over kaffekoppen.

2. Les historie! Kjenn på gjenklangen fra gamle tider, men husk at fortiden ikke styrer framtida – det gjør vi selv.

3. Styr unna de enkle forklaringene. Hvis noen lover at ett tiltak skal “ordne alt”, eller at bare én gruppe har skylda – vær på vakt. Historien advarer.

4. Vær aktiv i fellesskapet. Engasjer deg – om så bare med et smil til naboen eller ved å delta i lokalforeninga. Slik bygger vi robuste samfunn.

5. Vær våken, men ikke redd. Det er forskjell på å se faresignaler og å male fanden på veggen. Lær av fortida, men vær trygg på at vi har flere verktøy nå enn da.

6. Snakk med barnebarna. Fortell historier. Still spørsmål. Vær nysgjerrig. Det er i samtalene mellom generasjoner at vi bygger bro over tidens elver.

Avslutning

Historien går aldri i ring, men den rimer ofte. Vi lever i en tid med store endringer, spenninger og usikkerhet – akkurat som våre forfedre. Men vi har lært. Vi kan bruke historien som verktøykasse, ikke som spådomsbok.

Det viktigste jeg har lært etter snart 96 år, er at samfunn bygges nedenfra – på tillit, åpenhet, og evnen til å lære av hverandre. Ingen diktator, algoritme eller byråkrat kan erstatte det vi skaper sammen. Og om du lurer på om du kan gjøre en forskjell – ja, det kan du. Begynn med kaffe og en god historie.

Likheter med tidligere kriger og i dag

CTA:
Hva tenker du? Har du opplevd liknende stemninger eller har historier fra egen familie? Del i kommentarfeltet, og send gjerne artikkelen videre til noen du vil dele kaffekoppen – og samtalen – med!

• Hallingdal bygdetuns protokoller (1908–1945)
• Offentlig statistikk om økonomisk utvikling i Norge 1910–1940 (SSB)
• Samtaler med lokale tidsvitner, Hallingdal, 1985–2020
• Brev fra Gunhild Fosse (1927–1941), Nasjonalbiblioteket
• Rapport: “Europa mellom krigene” (UiO, 2003)
• Store norske leksikon
• NRK-dokumentar: “Demokratiets skjøre vår”
• Artikkel: “Digital uro – teknologi og samfunn”, Klassekampen 2023
• FNs utviklingsrapporter 2020–2023
• Intervjuer med tidligere lokalpolitikere, Hallingdal
• Analyse: “Polarisering i norsk politikk”, Civita, 2022
• Nasjonalbibliotekets avisarkiv
• Nettdebatter og meningsmålinger 2021–2024
• Bø, O., “Krigsår i Hallingdal” (1976)
• Statistisk sentralbyrå: Befolkningsdata

Del denne artikkelen – og skap en ny samtale i dag.

– Gunnar Fosse, Fossegrend, juni 2025