Av Pastor Emeritus Ole Kristian Gjerstad – “Tro er veien hjem”
Ingress
Hei kjære venn, jeg vet hvordan det kjennes når verden rister under føttene dine og hjertet føles tungt som en regntung himmel. I denne stunden vil jeg krype nærmere, med ord som holder deg tett og minner deg om at du er elsket, sett og ivaretatt. La meg dele den troen som har båret meg gjennom stormer og mørke netter – ikke som fjerne konsepter, men som en nær venns varme hånd, en hviskende trøst i hjertet, et lys som aldri slukner selv når alt annet synes mørkt. Føl tryggheten i hvert bibelord, og vit at hver setning er ment som en klem til deg.
1. Et kall formet i hjerterommet
Du og jeg har kjent tomrommet når livet slår hardt, den stille skjelvingen innenfor brystet når tryggheten rakner. Min reise startet i Vindafjord, i et lite kapell fylt av salmesang og dufter av stearinlys – der jeg lærte at hjemmet er der troen bor. Min bestefar, med varme øyne og lune smil, pleide å si: “Om Gud hadde en telefon, hadde jeg ringt hver dag!” Disse enkle ordene lærte meg at bønn er som en ekte samtale med hjertet – ærlig, sårbart og fullt av håp. I dag, kjære venn, ønsker jeg at du også kjenner denne nærheten når du løfter ditt hjerte i bønn.
Sitaterute: “Om Gud hadde en telefon, hadde jeg ringt hver dag!” – La bønnen være en åpen samtale med Gud, fylt av alt du bærer på.
2. Versene som holdt meg oppe
Når hjertet mitt var overveldet av frykt og tårer truet med å drukne meg, fant jeg styrke i disse ordene:
- “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.” (Matt 11,28)
La pusten din bli rolig, lukk øynene og slipp ordene til som en varm omfavnelse. Kjenn hvilen komme snikende, som et stille regn av håp. - “Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.” (Sal 23,1)
I de mørkeste nettene, når retningen virker tapt, la dette verset bli din stjerne, den trofaste lederen som leder deg tilbake til trygghet.
Infoboks: Gjenta disse versene høyt eller stille – la dem bli et ekko av kjærlighet i din sjel.
3. Å rekke ut hånden i krise
Kjære venn, jeg har stått ved sengen til dem som mistet alt de trodde de eide – familie, drømmer, håp. Midt i sorgens dypeste mørke, fant jeg trøst i Paulus’ ord:
“Alt for dere, for at dere skulle vinne frelse.” (1 Kor 9,22)
Disse ordene minner oss om at vi ikke trenger ord, bare nærvær. Å rekke ut hånden, gi et varmt smil, sende en melding med et hjerte: handling skaper håp. Så når alt føles uoverkommelig, vit at det hjelper å være til stede, å dele din tid, dine tårer og ditt mot. Din kjærlige tilstedeværelse kan være lyset som bryter gjennom mørket.
4. Hverdagsritualer som løfter
Når ensomheten kryper inn som en kald vind, la oss invitere små ritualer som gir varmen tilbake:
- Morgenbønn: Si takk for kaffeduften, det myke morgenlyset eller en vennlig hilsen som venter. Føl takknemligheten som et varmt teppe rundt hjertet.
- Fellesskap: Ring eller møt en du stoler på. Del dagens utsikt, en latter eller en bønn. Samtalen lyser opp mer enn ord kan si.
- Refleksjon: Skriv ned ett vers og flere ord om håpet som vokser i deg. Selv noen få setninger gir næring til sjelen.
- Gode gjerninger: Send en omtanke til en ukjent, tilby en kopp te eller hjelp med hagen. Hver liten handling blomstrer til kjærlighet.
Disse enkle stegene, elskede venn, forvandler rutine til ritual, ensomhet til fellesskap og uro til ro.
5. Kjærlighet i bevegelse
Tro blir virkelig når vi lar kjærligheten strømme gjennom våre hender og hjerter:
- Et smil til en fremmed som bærer sin egen byrde.
- En stille bønn for dem som ingen ser.
- Å dele brød eller en varm kopp suppe til noen i nød.
Sitaterute: “Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8) – La kjærligheten lede hver bevegelse, hver tanke og hvert ord.
Tro er aldri statisk; den er som en elv som strømmer, renser og gir liv til alt den berører. Når du gir, vokser håpet i både deg og den du hjelper.
Avslutning
Kjære venn, jeg vet at mørket kan virke uoverkommelige og at spørsmålene kan tårne seg opp. Men troen du bærer i hjertet, er en gnist som aldri slukner, en stemme som hvisker at du aldri går alene. La denne troen vokse som et stille tre i din sjel, dypt forankret, sterkt nok til å stå gjennom alle stormer. Ta min hånd, la oss gå denne stien sammen – trinn for trinn, bønn etter bønn, i tillit til at kjærligheten alltid vinner.
Call to Action
Hvordan har troen båret deg gjennom mørket? Del drømmer, tårer og seire i kommentarfeltet. Sammen kan vi bære hverandre og skape et fellesskap av håp og kjærlighet.
Referanser
- Bibelen – Matteus 11,28 – Hvile for de som strever
- Bibelen – Salme 23,1 – Guds omsorg som hyrde
- Bibelen – 1 Korinterbrev 9,22 – Kjærlighet i handling
- Bibelen – 1 Johannes 4,8 – Definisjon av kjærlighet
- Den norske kirkes nettsted – Sjelesorg og fellesskap
- MF vitenskapelig høyskole – Utdanningsbakgrunn
- Valle sokn – Tidlig tjeneste
- Drammen menighet – Ungdomsarbeid
- Retreat Øygarden – Åndelige retreats
- Tro & Hverdag (refleksjonsbok) – Etter pensjonering
- Nasjonalbiblioteket – prestefamilier – Historie
- Samtaletjenesten Kirken – Krisehåndtering
- Statistisk sentralbyrå – Vindafjord – Barndomssted
- Helsedirektoratet – Eldres mentale helse – Seniorråd
- Kirkens SOS – Krisehjelp
